Forum for VWACB

Volkswagen Auto Club Bergen => Siste nytt fra VWACB => Emne startet av: VWACB på Lørdag 05.08.2017, 12:32:01



Tittel: Minneord
Skrevet av: VWACBLørdag 05.08.2017, 12:32:01
VWACB mistet fredag et godt og aktivt medlem, da Robert Solheim døde av kreft. Det gikk ufattelig fort den siste tiden, det er for eksempel ikke mange ukene siden han deltok på VW-treffet MIB i Danmark.

Høsten og vinteren har vært en kamp, men det så så bra ut på forsommeren. Men så snudde det altså igjen etter ferien, og fredag kom altså den triste beskjeden om at kampen var over.

Robert var ivrig i VW-miljøet her vest, og deltok ofte og hjertelig på aktiviteter, turer og cruisinger. Alltid smilende, alltid en god kommentar og alltid hjelpsom. Akkurat det er noe vi andre kanskje også bør strekke oss etter, alle som en!

Tilbake sitter alle hans VW-venner og venter på ham, og venter på svar, for dette kan ikke være riktig!

Våre tanker går til de nærmeste, og vi kondolerer!

Til slutt et bilde fra Vårmønstringen 2017, der Robert og boblen trakk det lengste strået i premieringen av fineste luftavkjølte Volkswagen!

Hvil i fred Robert!




Tittel: Sv: Minneord
Skrevet av: cyberdogLørdag 05.08.2017, 13:09:49
Takk for gode minner Robert..  :'(


Tittel: Sv: Minneord
Skrevet av: amubusLørdag 05.08.2017, 13:32:19
Dette var triste nyheter å få. Hvil i fred Robert.....


Tittel: Sv: Minneord
Skrevet av: VW 181Lørdag 05.08.2017, 20:06:37
Kjære Robert!
Da jeg ikke er på Facebook, skriver jeg dette til deg her på forumet vårt.
 
Å skulle være nødt til å skrive dette, er noe av det vondeste jeg har vært nødt til å gjøre. Og at det gjøres etter at vi alle har mistet deg, er så vondt og så meningsløst. Det er ikke riktig! Nå sitter Lise,  Nicolay og Karl Georg igjen uten sin elskede ektemann og sin kjære far, og spør seg hvorfor dette måtte skje. Livet er noen ganger meningsløst og urettferdig, og at du måtte forlate oss er et soleklart bevis på dette.

Da vi ble kjent med sykdommen i fjor høst, hadde du klaget mye og lenge over smerter i ryggen, senest på turen over til SCC. Likevel koste vi oss i teltet på dokaen din, Betty Boop. Det gjør vondt at du ikke skal få kjøre henne mer…  Og at boblen omsider gikk som et oljet lyn, det fikk vi se på treffet på Ål i juni, der det virkelig viste seg at motoren du selv hadde bygget, fungerte slik du ville. Utrolig kjekt å få sitte på med deg og se gleden over det du hadde satt sammen selv.

Vi ble kjent gjennom vår felles interesse for luftkjølte folkevogner. Det viste seg fort at du var en kjernekar, som glødet for familien, jobben og hobbyen, i den rekkefølgen. Du var alltid villig til å gi en hjelpende hånd, enten det gjaldt et problem med bilen, eller å få saget hull i betongveggen i kjelleren her. Jeg tror du ikke kjente betydningen av ordet nei, for jeg er sikker på at jeg ikke hørte det ordet i din munn. Du og Svein Erik ble kjapt noen av mine beste venner, og hvor mange timer vi tre har ligget under bilene og skrudd, eller hvor ofte vi var i hverandres garasjer, tror jeg ingen har oversikt over. Men det er mange og det var alltid både kjekt og mye moro, men ikke alltid effektivt…

Mye latter, mange gode kommentarer og et fantastisk glimt i øyet, gjorde deg til en det var veldig lett å bli glad i! Og det ble vi! Standardkommentaren din når jeg lette etter verktøy? «På bordet, under papiret», den kommer jeg aldri til å glemme! Det stemte jaggu ikke alltid, men det ble en av våre «ting», sammen med soft-is med rosa strø..
Vi har dradd på mange treff og turer, og det har aldri vært et kjedelig øyeblikk sammen med deg! Planene om de turene og treffene som vi skulle på fremover, skal altså ikke bli gjennomført. Men du vil likevel alltid være med oss, kompis!

I vår var vi alle så glade da du var blitt bedre og pronosene var positive. Desto større var sjokket da vi snakket sammen i Tyskland, og jeg fikk vite at du avbrøt ferien fordi du var blitt dårligere. Men man skal jo alltid håpe på det beste og det var det vi gjorde, dessverre til ingen nytte…
 
Å besøke deg på mandag og se hvordan sykdommen hadde fart med deg, var ikke godt. Men det var likevel godt å ha fått tatt et skikkelig farvel, uansett hvor vondt det var. Den tiden jeg fikk med deg da, tar jeg med meg, sammen med alle andre gode minner. Disse vil for alltid være en dyrebar skatt. Jeg fikk også hilse på foreldrene dine og det var lett å se hvor du hadde fått de flotte egenskapene dine fra. Det var bare så synd at omstendighetene var slik de var.

Når du nå har måttet forlate oss, så sitter Lise og guttene igjen med et ufattelig savn. Vi andre deler savnet, men du skal vite at de på ingen måte skal være alene nå når dette er over! Vi er mange som står klare til å hjelpe dem, på alle mulige måter.

Så, nå når reisen din nå har tatt slutt, så vil jeg takke deg for alt du har gjort og alt du har betydd. Tusen takk for at jeg og min familie har fått lov å bli kjent med deg og din familie. Vit det, du har betydd mye i manges liv og det er vi takknemlige for. Det sies at de beste går først og det stemmer her! Jeg håper at du nå har det godt, uten smerter og plager!

Du skal vite at vi er mange som er glade i deg, så ta det med deg på din reise videre!! Vi sees igjen, kjære Robert!
Jeg lyser fred over ditt minne!




Tittel: Sv: Minneord
Skrevet av: jaysterLørdag 05.08.2017, 21:38:46
Fine ord John Harry..


Tittel: Sv: Minneord
Skrevet av: amubusSøndag 06.08.2017, 10:47:50
Flott skrevet John Harry....


Tittel: Sv: Minneord
Skrevet av: djupevikMandag 07.08.2017, 12:22:44
Utrolig trist...


Tittel: Sv: Minneord
Skrevet av: SolanOnsdag 09.08.2017, 15:33:37
Ufattelig trist å miste Robert, både for oss venner, men også for de nærmeste.

Fine ord av deg, John Harry.